TV-dokumentar: Fabelaktig om 22.07

EN ENGEL: Den ugandiske ungdomspolitikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe er to måneder på vei og frykter hun skal abortere når hun står på doen på kantina på Utøya og hører skuddene nærme seg. Nå har barnet fått navnet Michael. Det er navnet på en engel. Engelen som passet på oss på doen, sier hun.. (Foto: Cobos Film)

TV-dokumentar om 22.07:

Fabelaktig, gripende, betagende..

TV-dokumentar: 

På feil sted til feil tid (Nl.)

NRK1

Regi: John Appell

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

— Jeg kan ikke glemme Tamtas ansikt når hun så seg i speilet og sminket seg. Hun var så lykkelig, hun fikk ikke sove. Hun nøt de siste dagene sine. Hun var såå lykkelig. Kan hun ha visst at det var hennes siste dager?

Den ugandiske ungdomspolitikeren og flyktningen Rhita Nansubuga Asimwe, en av de overlevende fra doen i kantinebygget på Utøya, beskriver i den fabelaktige nederlandske TV-dokumentaren som ble vist på NRK1 i går kveld hvorfor det fortsatt er umulig for henne å glemme sine døde venner fra Utøya-massakren.

MINNER: Georgiske Natia reiste tilbake til Utøya i fjor sommer for å minnes bestevenninnen Tamta, som ble skutt her i fjæra på sørsiden av øya.. (Foto: Cobos Film)
Rhita var gravid i andre måned og trodde hun skulle abortere da hun sto urørlig på doen sammen med sine nyvunne venner, norske Håkon Sandbakken og norsk-kurdiske Hajin Barzingi og lyttet til skuddene som nærmet seg.

På et absolutt betagende vis gir hun sitt bidrag til den stadig voksende og utdypende fortellingen om den grufulle dagen. På et flyktningemottak i Nederland blir hun intervjuet, første gang mens hun fortsatt er gravid, åpenbart i aller siste fase av graviditeten, når hun allerede har klar et navn på sin førstefødte:

— Han skal hete Michael. Michael er navnet på en engel. Det var en engel som passet på oss i Norge. Som passet på oss på toalettet.

Noen måneder etter fødselen steller hun ungen, gir ham bryst, og forteller:

— Ja, det er Michael. Som du ser er jeg sterk. Og jeg vet at jeg er sterk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal få et godt liv. Jeg vil at han skal bli jurist. Jeg vil han skal gå på Harvard, sier Rhita.

Det er fem av de overlevende, Harald Føsker fra regjeringskvartalet og georgiske Natia Chketiami i tillegg til Rhita, Håkon og norsk-kurdiske Hajin, samt noen pårørende og venner, som bidrar med sine beretninger i denne filmen.

MINNER: Natia, som selv overlevde, la et minnebrev mellom fjæresteinene.. (Foto: Cobos Film)
Historien bindes sammen gjennom historien om sønnen til Harald Føsker, Yngve, som døde i en basehopper-ulykke tidligere denne samme sommeren. 

— Etter min sønns død var jeg blitt forsiktig med hva jeg foretok meg. Vi kunne ikke risikere å miste én til i familien, sa han. Så kom eksplosjonen.

— Hvis jeg hadde forlatt kontoret fem minutter tidligere hadde jeg befunnet meg rett ved siden av bombebilen som eksploderte, fortalte Harald Føsker i den nederlandske TV-dokumentaren.

Med noen fabelaktige bilder av et svimlende basehopp, filmet av den norske filmgruppa Tordenfilm, blir vi inspirert til å tenke over den krasse ironien som ligger i at noen setter livet på spill for gleden av å kunne fly, mens andre altså dør av skudd fra en massemorder på en politisk ungdomsleir.

— Ingenting ville ha kunnet drepe min datter hvis hun ikke var falt for skuddene fra denne morderen, sier georgieren Avtandil Liparteliani, faren til Tamta som døde i vannkanten på Utøya. Kanskje kunne hun ha overlevd hvis hun hadde lært seg å svømme, spør han seg. Avtandil var en av de pårørende som reiste til rettssaken mot massemorderen i fjor. 

_bb/

Sendes også torsdag 4.april på NRK1 kl. 02.40 og hele tiden på nrk.no

Film: Zero Dark Thirty (am.)

HELTINNEN: Maya, spilt av Jessica Chastain, er kvinnen som jaget og fant Osama bin Laden, ifølge denne filmen. For sin innsats var filmskaperne truet med rettslig inngrep fra amerikanske myndigheter. (Foto: Filmweb)

En kvinnes hånd..
Film: Zero Dark Thirty (Am.)
Regi: Kathryn Bigelow
Med Jessica Chastain, Joe Edgerton, Chris Patt, Fares Fares, James Gandolfini
Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6..

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden
Er det noe Hollywood trenger er det en kvinnes hånd til å dempe machostilen som dominerer produktene fra underholdningsfabrikken ved foten av Beverly-åsene. Er det noe drømmefabrikken, og USA og resten av den vestlige verden også kan trenge, er det noen som kan kjøre en kile inn i de forestillingene som kan være ganske dominerende her i vesten om at alt USA gjør i resten av verden er uklanderlig. 
Kathryn Bigelow, som er noe så sjelden som en kvinnelig actionfilm-regissør, og som vant sine første to Oscar-statuetter for beste film og beste regi for den glimrende The Hurt Locker om en bombespesialist i Bagdad, har gitt Hollywood og hjemlandet, USA, litt av den medisinen som trengs med sin siste film, Zero Dark Thirty. 

ZERO DARK THIRTY: Ikke dokumentarisk, men likevel autentisk.. (Foto: Filmweb)
Der bruker hun atskillig tid og krefter på å vise hvordan den svært kontroversielle tortur-metodenwaterboarding ble brukt i forbindelse med jakten på Osama bin Laden, som altså denne filmen handler om. Etter mye oppstyr i forbindelse med premieren truet amerikanske myndigheter filmskaperne med rettssak på grunn av waterboarding-påstandene. Truslene ble midlertid droppet da filmselskapet erklærte at disse scenene ikke var ment å være dokumentariske. 
I Zero Dark Thirty er det altså den kvinnelige CIA-agenten Maya, spilt av Jessica Chastain, som gjennom ti år og mye motgang jager Osama Bin Laden og til slutt følger aksjonen i terroristens hjem i Pakistan fra sin base i Afghanistan, og der kan ta i mot helikopterne med Navy Seal Team 6 når de lander på Chapman-basen med liket av den døde terroristen.
I filmen er det også Maya som egenhendig trekker ned glidelåsen i likposen og bekrefter for én eneste nærværende amerikansk tjenestemann at det faktisk er Osama Bin Laden som er drept. Etter identifiseringen reiser hun mo alene i en svær Hercules-maskin, trolig hjem til USA, og filmens siste bilde viser den urokkelige kvinnen som feller en tåre på ferden..
Så hvor sann er denne heltinne-historien?
Et riss av figuren Maya er hentet fra boka No Easy Day av eks-Navy Seals-forfatteren Mark Bassionette som forteller om en person, en kvinne kalt Jen, som fortsatt skal være ansatt i CIA, som var svært sentral i jakten på bin Laden og trodde 100 prosent på at det var han som bodde i dette huset i Pakistan hvor han ble drept. 
I følge filmen var hun nærmest alene om denne overbevisningen, og likevel ble altså raidet gjennomført.. Så her har vi altså en slags kvasidokumentarisk film som insisterer på ikke å være dokumentarisk og samtidig utgir seg for å være temmelig autentisk.. En sensasjonell, og historisk, og en svært spennende beretning, er det uansett..
_bb/